...
Fjoråret var ifølge Matvett et innholdsrikt år for matsvinn
Anne-Grethe Haugen og Anne Marie Schrøder i Matvett, her fra en plukkanalyse i Fredrikstad i 2015.
I 2018 ble det inngått bransjeavtaler om matsvinn med en rekke bedrifter.

- 2018 har vært et innholdsrikt år for alle som jobber med matsvinn, der viktige milepæler ble nådd sammen med aktørene, skriver Matvett i en oppsummering av fjoråret.

Matsvinn er på agendaen, og den unike «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» har gjort Norge til et foregangsland i denne kampen, ifølge Matvett. 

Siden signering av bransjeavtalen i juni 2017, har tilsammen 79 bedrifter fra matindustri, dagligvare og servering tilsluttet seg via en tilslutningserklæring, der de forplikter seg til å levere data på matsvinn, jobbe med tiltak i egen bedrift og i samarbeid med andre. 

I omsetning representerer disse bedriftene nærmere 100 prosent av dagligvarehandelen og over 50 prosent av matindustrien, hotell- og kantinesektoren. Flere bedrifter har satt seg mer ambisiøse mål enn det som ligger i bransjeavtalen og synliggjør både egne data og hvilke tiltak de gjennomfører.

Matsvinnet fortsetter å gå ned
De siste resultatene fra kartleggingsarbeidet viser at det ble kastet 385.000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og hos forbruker i Norge i 2017. 

Det representerer cirka 73 kilo per innbygger. Matsvinnet er redusert med 13 prosent fra 2015-2017 for store deler av matbransjen. Dette kommer i tillegg til de 14 prosentene som ble oppnådd mellom 2010 og 2015. 

For første gang reduseres også klimafotavtrykket og det økonomiske tapet i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent. Verdien på matsvinnet som er kartlagt er på 21,9 milliarder kroner. 

Klimabelastningen tilsvarer 1,35 millioner CO2-ekvivalenter eller to prosent av det nasjonale utslippet.

Nyttige verktøy på plass
Matvett tilrettelegger og koordinerer arbeidet i matbransjen med innsamling av data fra matindustri, dagligvarehandel og serveringsbransje, utvikling av verktøy og synliggjøring av tiltak. 

For å hjelpe bedriftene med å beregne effekten av tiltakene som iverksettes, har Matvett utviklet en matsvinnkalkulator. Bedriftens matsvinn vises i kroner og CO2, og det vil være mulig å sammenligne seg med resten av bransjen. 

I tillegg er det utarbeidet en rapporteringsmal på bærekraft, som skal hjelpe bedriftene til å knytte matsvinnarbeidet sitt opp mot FNs bærekraftmål og til å synliggjøre arbeidet, både i egne rapporter og ut mot forbrukerne. 

Supplerende holdbarhetsmerking 
I mars i fjor ble store deler av matbransjen enige om felles ordlyd ved bruk av supplerende holdbarhetsmerking på «Best før»-merkede matvarer med «Best før, ofte god etter».

Det ble også utviklet et felles og frivillig «Se, lukt, smak»-symbol til bruk på emballasje, nettsider og i sosiale medier. Symbolet ferdigstilles i løpet av første kvartal 2019, og en kjennskapskampanje mot forbruker vil bli gjennomført. 

En god del matvarer er allerede merket med "Ofte god etter", som for eksempel TINE melk, KVARG yoghurt, Prior egg, REMA 1000 egg, mel fra Møllerens og Buer lomper. Q-meieriene fortsetter å benytte sin etablerte ordlyd "ikke dårlig etter".

FOODSCAPE – en ny møteplass for mat og bærekraft 
I oktober i fjor ble Foodscape, en ny møteplass og matmesse i regi av Norges Varemesse, arrangert for første gang. 

Tilsammen deltok 1400 besøkende og utstillere, Matvett satt i hovedkomiteen for konferansen sammen med ulike bransjeforeninger knyttet til mat, og gjennomførte både et signeringsevent i samarbeid med Klima og miljødepartementet og et forum for KuttMatsvinn2020-deltakere. 

- Matvett mener både det faglige programmet og utstillerne holdt et høyt nivå, og at det er nødvendig og tidsriktig å ha en slik møteplass for bærekraftige mat- og drikkekonsepter. 

Under arrangementet presenterte blant annet SB Insights en undersøkelse som viser at matsvinn er det norske forbrukere er aller mest opptatt av når det gjelder bærekraft og miljø. 

- Dette viser at reduksjon av matsvinn ikke bare er lønnsomt for bransjen, men også at det er essensielt for bedriftenes omdømmebygging.

Pilotstudie og forskningsprosjekt
I sin oppsummering nevner Matvett sitt tiltak for serveringsbransjen, KuttMatsvinn2020. som har som mål å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020 hos deltakerbedriftene. I tilknytning til dette er det startet et forskningsprosjekt med samme navn.

Matvett har også startet en pilotstudie for å kartlegge matsvinn fra møte- og konferansemat. I 2018 har det vært et mål opprette matsentraler over hele landet. Per i dag er det matsentraler i Oslo, Bergen, Trondheim, på Sørlandet, i Rogaland, i Telemark/Vestfold, Tromsø og Bodø.

Matvett finansieres delvis av myndighetene, som bidrar med cirka 30 prosent av ressursene og delvis av matbransjen (bedrifter og eierorganisasjonene).

I 2019 står oppfølging av måloppnåelse og tilrettelegging for aktørenes forpliktelser med måling og tiltak i Bransjeavtalen og KuttMatsvinn2020-prosjektet står øverst på agendaen.

For mer informasjon, se matvett.no


PER ØYVIND NORDBERG

Editor - Norway
PER ØYVIND NORDBERG
per@packnews.com

Publisert: 2019-01-10

NØKKELORD (OBS! Klikk på et nøkkelord for å se flere artikler om samme tema)
matsvinn

Packnews Sponsors
Packsuppliers
Search and find, who delivers what to and from the packaging industry.


HVEM LEVERER HVA
HVEM LEVERER HVA
Leverandørguide på nett og papir
FØLG OSS PÅ TWITTER
KALENDER
KALENDER
Finn emballasjebransjens viktigste messer og arrangementer
FØLG OSS PÅ FACEBOOK
RPC