Økt import og større utvalg bidro til større konsum av yoghurt og ost i året som gikk.

- I gjennomsnitt spiste hver nordmann 17,5 kg ost i fjor. Av dette utgjorde hele 11 kilo hvite oster – importen 2 kg. Forbruket av den tradisjonelle brunosten synker derimot: I fjor gikk dette ned med mer enn fem prosent, til 1,8 kilo pro capita.

Det opplyser Ida Berg Hauge i Melk.no. Hun viser til at importerte ostetyper nå har passert brunosten mengdemessig. Sterkest økning har cottage cheese og kesam – der fikk vi en pluss på hele 11 prosent per person i 2011.

Hvite oster emballeres ofte i vakuumpakninger. Til smøreoster brukes det en rekke pakningsvarianter.

Yoghurtsalget er i sterk økning for tiden. Plastbeger er den dominerende emballasjevarianten.

Pluss også for yoghurt

Forbruket av yoghurt økte med 1,4 prosent fra 2010 til 2011, en oppgang til 10,5 liter pr. innbygger i gjennomsnitt. Også her økte importen, og faktisk med hele 50 prosent i perioden.

Nå fortærer vi litt over 1 liter yoghurt pr. nordmann i året. 10 prosent av dette er importert vare.

- Det finnes over 100 ulike yoghurter på markedet, som dekker ulike behov for smak, sukker- og fettinnhold. Nye varianter lanseres til stadighet noe som gir stor valgfrihet både til frokost, lunsj, kvelds, mellommåltid og kos, forklarer Ida Berg Hauge.

I Norge er kartongen den desidert største emballasjevarianten for melk.

Stadig mindre melk

Melkeforbruket er nå litt under 94 liter per person i året, etter en nedgang på 2,3 % i 2011. Nedgangen utgjør i gjennomsnitt 2.5 dl melk per dag.

I løpet av de ti siste årene har det årlige melkeinntaket gått ned nesten 15 liter per innbygger.

- Trenden fra de senere årene fortsetter: Lettmelk, helmelk og skummet melk går ned, mens ekstra lett melk og syrnet melk med smak øker i popularitet. Ekstra lett melk har nå gått forbi helmelk i konsum per innbygger. De siste fem årene har denne varianten økt med hele 43 %, opplyser Berg Hauge.

Pluss for både rømme, fløte og smør

2011 ble et positivt år på alle kategorier bortsett fra melk. Både smør, rømme og fløte hadde vekst i forbruket per innbygger. Smør kunne nok ha økt enda mer, men med ”smørkrisen” viste 4. kvartal nedgang og endte totalt på en økning på 0,3 % per innbygger.

Fløte hadde en økning på hele 10,8 % i 2011, men dette skyldes primært en industriendring.

- En av årsakene til at rømme, fløte og smør har hatt en oppadgående kurve de seneste årene, kan være at forbrukerne er mer opptatt av ekte og naturlige råvarer nå enn før. I tillegg har vi i løpet av det siste året sett et høyt fokus på trenddietter, og da spesielt lavkarbo, sier Ida Berg Hauge i Melk.no.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien