På tre år gikk avfall til deponi ned med 600.000 tonn i Norge – det er drøye tretti prosent mindre.

Det går fram av en aktuell fellesmelding fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Ellen Hambro, Klif

Tilfreds

– Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fra 2009 har hatt en stor betydning i denne sammenhengen. Dette viser at tiltakene virker og at de gir gode miljøresultater, sier direktør Ellen Hambro i Klif seg tilfreds.

Mengden avfall til deponi gikk ned med 600.000 tonn til 1,4 millioner tonn fra år 2007 til 2010. Det er grunn til å tro at økt fokus på produksjonsrester som råvare i ny industriproduksjon også har bidratt til nedgangen.

Flinke til å kildesortere

– I 2010 ble 82 prosent av det ordinære avfallet sendt til gjenvinning, mot bare 78 prosent i 2007. Dette er mer enn det nasjonale målet og viser at både husholdningene og næringslivet er flinke til å kildesortere, føyer Ellen Hambro til.

Alt avfallet som sorteres ut brukes som ny råvare eller som energi til erstatning for fossile brennstoffer. 2,9 millioner tonn gikk til materialgjenvinning og 2,1 millioner tonn ble energiutnyttet.

Resten av det deponerte avfallet er materialer som betong, slagg, glass, plast og andre materialer, som ikke brytes ned, eller brytes svært langsomt ned, på deponiene.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien