- Land med plenty plass og lav infrastruktur for gjenvinning, slik som deler av USA og UK, kan senke sine kulldioksidutslipp med 20 prosent ved å dumpe brukte PET-flasker på søpledynga i stedet for å resirkulere eller brenne dem.

Dette oppsiktsvekkende utsagnet maner til ettertanke. Stemmer det?

Fakta først: Sitatet er sakset fra studien ”PET’s Carbon Footprint: To Recycle or not to Recycle”. Publikasjonen er ført i pennen av amerikanske SRI Consulting (SRIC) og følger polyesterflaskene fra råvareproduksjon til innholdet er tømt og spørsmålet om hva som videre bør skje med dem, reiser seg.

Fagfolkene i SRIC konkluderer med at gjenvinning eller forbrenning ikke nødvendigvis er de mest ressurseffektive og utslippsvennlige måtene å takle brukte plastflasker på, når man tar transport, logistikk og produksjon med i beregningen.

- Dersom det krever mer ressurser å gjenvinne eller brenne tomflasker enn å produsere dem fra nytt granulat, er dette helt uansvarlig. Og dersom en først skal resirkulere: Vel - gjør det skikkelig, heter det lakonisk.

Debatt!

Selvransakende regner SRIC med at rapporten vil bli hilst velkommen i enkelte kretser og at miljøforkjemperne sannsynligvis vil fnyse av den.

Det er en ren tilfeldighet at studien når redaksjonen samtidig med meldingen om en betydelig utvidelse av gjenvinningskapasiteten for PET-flasker – se reportasjen ”Økt gjenvinning i USA” av i dag, 16. august. Men begge to hører med i bildet av vår tids dilemma: Skal vi på død og liv gjenvinne alt som kan gjenvinnes? Eller er det reinspikka tull å transportere tomgods over store avstander?

Pragmatisk

Organisasjonen Petcore, som animerer til bruk og gjenvinning av PET-flasker i Europa, meldte nylig at innsamlet flaskemengde utgjorde 1,4 millioner tonn i 2009. Det er en økning på mer enn åtte prosent fra 2008, og det betyr at 48,4 prosent av alle PET-flaskene i verdensdelen vår blir samlet inn og omdannet til ny råvare.

Men også her er holdningen pragmatisk:

- På områder med spredt bosetting, som har rikelig plass til avfall, og hvor det ikke er etablert en effektiv infrastruktur, kan det absolutt lønne seg å sende flaskene på søpledynga, sier direktøren i Petcore. Han er enig med SRIC om at deler av USA og UK passer inn i dette bildet.

Ja eller nei?

Det er lett å falle i armene på SRIC og Petcore. Vinninga går så fort opp i spinninga når høye kostnader for infrastruktur og transport tas med i kalkylen. Og verden består nå en gang ikke bare av en tett befolkning a la Tyskland eller Belgia.

På den annen side tyter lærdommen og fornuften ut av samtlige årer og sier et rungende NEI til å sende en hvilken som helst flaske på søpledynga.

Derfor: Hva mener du som leser dette? Send oss gjerne dine kommentarer!

Seniorredaktør Ragnvald Johansen

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien