Salg av økologiske produkter utgjør kun 1,2 prosent av omsetningen i helsekost- og dagligvarehandelen. Emballasjen på bildet er mye mindre anonym enn den typiske økologiske emballasjen man finner i butikkhyllene.
Synnøve Prytz Berset

Økologiske produkter har blitt kritisert for kjedelig emballasje. Kan det forklare dårlig salg?

Synnøve Prytz Berset

Forskning har påvist at vi i gjennomsnitt bruker kun fem sekunder på å velge ut hvilket produkt vi kjøper. I en slik sammenheng er kanskje ikke rart at det fremdeles er få som velger de naturfargede og litt kjedelig innpakkede økologiske produktene.

Gammelmodige

Adjunkt Jesper Clement ved Copenhagen Business School, som har en doktorgrad i emballasjedesign, sier til NRK Forbrukerinspektørene at mange økologiske varer framstår som gammelmodige. Dårlig kontrast, for mye tekst og overdreven merking gjør varene nærmest usynlige i butikkhyllene.

– Innpakningens evne til å stikke seg ut blant andre emballasjer er avgjørende for valgene våre, sier Clement.

1,2 prosent

I fjor utgjorde den økologiske maten bare 1,2 prosent av omsetningen i dagligvarehandel og helsekostforretninger. Dette er langt fra det mål regjeringen har satt for økologisk forbruk innen 2020; at 15 prosent av produksjonen og forbruket av mat skal være økologisk.

Knut Bang, rådgiver i Norsk Designråd, tror noe av grunnen til det dårlige salget er at emballasjen til økologiske produkter er lik annen emballasje og ikke skiller seg så mye ut i butikkhyllene.

– Den økologiske merkingen, for eksempel på økologisk melk, er ikke så lett å få øye på. Det er ikke så lett å se hva som er økologisk og hva som ikke er det, sier Bang, som syntes at det kunne vært mer informasjon på emballasjen om hva som er økologisk og hva det innebærer.

I tillegg vil det være en fordel om selve emballasjen er lett å resirkulere, at man for eksempel bruker plast fra stivelse.

Knut Bang i Norsk Designråd tror dårlig salg av økologiske produkter skyldes mangelfull informasjon.

Skiller seg ut

– Emballasjen har en viktig funksjon i forhold til å bevare produktet, men også for å vise frem produktet og informere. Emballasjen er en viktig budbringer. Også i forhold til å komme inn på kjedene, for de er veldig styrt av emballasje, sier Bang.

I forhold til emballasjedesign er det viktig at navn og budskap kommer klart frem, og i mange tilfeller vil det også være en fordel for forbrukerne at man kan se produktet. Men det viktigst er kanskje at emballasjen sørger for at produktet skiller seg ut i forhold til konkurrerende produkter.

– Jeg tror økologiske produkter hadde solgt mer hvis kundene fikk mer informasjon. At man får frem de gode argumentene for å velge økologiske produkter: De er blant annet bedre på smak, bedre for jordbruket, sporbarheten er bedre og så videre, utdyper Bang.

Dyr økomat

– Hvorfor tror du det selges lite av økomat i Norge?

– Folk har en generell oppfatning av at det er dyrere. Hvilket prissegment produktet befinner seg i er forresten også noe man kan signaliserer på emballasjen. Et annet problem er at en del ikke tror på at det er økologisk, sier Bang.

Det koker i det hele tatt ned til for lite og for dårlig opplysning, tror Bang, noe som resulterer i at folk ikke oppdager de økologiske produktene.

– Det er fordelen med for eksempel Spar som har en egen avdeling for økologiske produkter i butikkene sine. Dette gjør at kundene lettere oppdager hva som er økologisk. Det er vanskelig å plukke ut hvis du ikke vet hvor du finner disse produktene.

Les også Moderne økodesign selger

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien