NEWS IN ENGLISHForbrukere er forvirret og bransjen bekymret over et voksende antall miljømerker.
Av Per NordbergEco-labels:
KRAV, Debio, Natureland, MSC, Friends of the Sea, Bioland, Global Gap, Soil Association er de mest kjente miljømerkene.
MSC ble startet i 1997 av Unilever og WWF. MSC sertifiserer firmaer og andre enheter som kan påvirke fartøyers opptreden.
ASC (kommer i 2011)
WWF har tatt initiativ til å bygge opp et miljømerke som skal beskytte artene.
I løpet av fjerde kvartal 2010 skal man ha utarbeidet standarder for en rekke oppdrettsarter, som tilapia, pangasius, østers, skjell, muslinger, reker, laks og ferskvannsørret.
Aquaculture Stewardship Council (ASC) er en uavhengig enhet som vil ivareta standardene og sertifisere oppdrettselskaper i samarbeid med uavhengige sertifiseringsselskaper.
KRAV og Debio
Debio er den norske varianten av svenske KRAV, bortsett fra at Debio også sertifiserer.
Begge eies av aktører i hele verdikjeden og utvikler standarder for bærekraftig produksjon innenfor akvakultur, fiske og jordbruk.
Nordisk Ministerråd har nylig startet et treårig nettverksprosjekt for å utveksle informasjon. om miljømerker.
Det første nettverksmøtet, som hadde fokus på villfanget og oppdrettet fisk, ble arrangert i København i januar og samlet cirka 100 deltakere fra 15 land. De fleste kom fra Norden og Storbritannia.
Etikettjungel
– Miljømerkene er her. Vi skal få oversikt over hva som finnes, hva merkene skal inneholde og rettelinjer for sporbarhet, åpnet Jostein Storøy fra SINTEF Fiskeri og havbruk.
- Det er en etikettjungel, fastslo Annette Holum Valsvik fra DnV, som har foretatt en evaluering av miljømerker ut fra kriterier som miljøhensyn, sosialt ansvar, markedsansvar, håndtering, energieffektivitet og sertifisering.
- Det er et og et halvt år siden vi utførte evaluering, så nye merker har kommet til. Vi fant ut at det er flere standarder for oppdrett enn for fiskeri. Vi fant også ut at det er lite fokus på energieffektivitet og sosialt ansvar. Natureland var den eneste skilte seg ut med høy score på sosialt ansvar, sa hun.
Alle de evaluerte merkene er basert på internasjonal og nasjonale lover og regler, og alle er åpne for publikum.
Ønsker bærekraft
- Forbrukerne er forvirret og bransjen er bekymret. Dagligvarehandelen er på vakt. Merkesystemene gir motstridende anbefalinger, noe som reduserer tilliten, fastslo James Young fra University of Sterling.
Han deltok på vegne av Fish Sustainability Information Group, der Eksportutvalget for fisk er medlem, og som har foretatt en undersøkelse med tanke på bærekraftig fiskeproduksjon.
- Bransjen ønsker å drive bærekraftig. Men dagens sertifisering fører ikke til svartelisting av fiskerier eller produkter som faller utenom. Det er også verdt å stille seg spørsmålet om en kan forvente at forbrukerne skal være villige til å vurdere alle ledd bakover i kjeden når hun vurderer å kjøpe en vare, sa Young.
Kan bli enda bedre
Det svenske forskningsinstituttet SIK har foretatt tre undersøkelser av miljømerker med tre forskjellige resultater.
- Miljøetikettenes rolle er å forsikre kunden om at produktet er fremstilt på en bærekraftig måte. Produsenten må kommunisere kompliserte forskningsresultater på en lettfattelig måte, sa Friederik Ziegler fra SIK.
Han påpekte at det som regel ikke finnes noen konflikt mellom forskjellige miljøpåvirkninger. Overfiske skader miljøet på alle måter. Linefisket torsk er miljømessig veldig bra, men kan redusere CO2-utslippene enda mer ved å bruke karbonnøytrale frysemetoder.
- Miljømerking er viktig og kan bli ytterligere forbedret hvis man integrerer livssyklusanalyser i arbeidet, sa Ziegler.
Transparent fiske
Geir Myrold i Trace Tracker fastslo at FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, stiller strenge kriterier for miljømerking av mat.
- Likevel er ikke sporbarhet en kostnad, men en inntektsmulighet for produsentene. Det bygger tillit og tilfører gjennomsiktighet. Man gir kundene litt innsikt i hva som foregår bak etiketten, sa han.
Myrold påpekte at verden har endret seg mye de siste årene, blant annet ved at forbrukere bruker nettbaserte sosiale nettverk til å utveksle bekymring rundt matvarer.
- Frysetråleren Hermes som fisker i Nordsjøen er et eksempel på transparent fiske uten hemmeligheter. All informasjon er åpen for alle som vil se. Så kan man spørre seg om dette er naivt eller om det er fremtiden, avsluttet Myrold.
Gjør jobben for kunden
Carl Christian Schmidt fra OECD viste til en rundebordskonferanse i Haag som slo fast at miljøetiketter er et markedskrav. Samtidig øker antall merkesystemer og forvirringen råder.
- Forbrukerne ønsker ikke å måtte lese 250 sider med dokumentasjon hver gang de skal kjøpe et produkt. Derfor må produsenter og handel gjøre jobben med å velge de riktige produktene og deretter fortelle kunden hva de skal spise, sa han.
Schmidt mener at sertifisering av fiskerier vil forandre bevisbyrden, forutsatt at også utviklingsland er med på dette.
OECD er nå i gang med et større prosjekt som skal vurdere de økonomiske sidene ved miljømerking og – sertifisering.
Følg prosjektet på www.oecd.org/fisheries
Les hva handelen mener om saken.
