Vil velge fisk for kundene

- Våre kunder velger ikke produkter på grunn av en logo på etiketten. De velger vare ut fra riktig pakning og riktig pris, sa Quentin Clark.

Representanter fra handelen var nøkternt til stede på nettverkskonferanse om miljømerking av fisk i København.

Waitrose, Royal Ahold, Findus, Coop og Asda var rimelig enige om at de selv vil velge den beste fisken for kundene, som de mener stort sett bare vil ha mest mulig mat for pengene.

- Vi skal bare selge fisk fra bærekraftig fiske. Vi tar ansvaret for dette på våre egne skuldre, fordi dette kan markedsføres. Bærekraft er dessuten for viktig til å overlate det til markedet, sa Quentin Clark i Waitrose.

Utvalgte leverandører

Waitrose selger kun fisk fra Norge, Island, Australia, New Zeeland, Alaska og Sør-Afrika. Fiskemetodene skal være mest mulig effektive og minst mulig miljøødeleggende.

Dessuten bruker man så mange kilder som mulig ved valg av produkter.

- Vi har konservative kunder som er glade i fisk. Men de velger ikke produkter på grunn av en logo på etiketten. De velger vare ut fra riktig pakning og riktig pris, sa Clark.

Han valgte også å raljere litt med forvirringen om CO2-utslipp, der enkelte kunder ofte er svært opptatt av varenes fotavtrykk.

- Det er gjerne kunder som kjører en stor Land Rover og vil ha egg fra frittgående høns som er mest opptatt av CO2-avtrykk. Det henger ikke på greip, fastslo Clark.

- Man vil jo ikke at forpakningen skal se ut som en velbrukt reisekoffert, sa Mike Mitchell.

Ansvarlig profitt

Den nederlandske dagligvarekjeden Royal Ahold, som blant annet eier 50 prosent av ICA-kjeden og har butikker i USA og Europa, er også fokusert på bærekraftige produkter.

- Vi er ikke fanatiske, vi vil rett og slett ha en ansvarlig profitt, forklarte Aldin Hilbrands.

ICA tar initiativ til miljøsertifisering og standardisering både i leverandørkjeden og ut mot forbrukere. Kjeden vurderer å bli med i Sustainability Consortium, som er en uavhengig organisasjon med globale deltakere som samarbeider om innovative løsninger for å forbedre produktenes bærekraft.

- Når det gjelder miljømerking, bør man fokusere på økologisk påvirkning, noe som er vanskelig nok. Sosial påvirkning er vanskelig å verifisere, og karbonavtrykk krever en verdikjedetilnærming, sa Hilbrands.

Folk må ha hjelp

- Folk vil ha fisk fordi de vet at de har godt av det. Men de må ha hjelp til å velge riktig, sa Mike Mitchell i Findus.

Han viser til en undersøkelse der bare fem prosent av kundene opptatt av bærekraft. De resterende 95 prosentene forventer at noen har gjort jobben for dem, og konsentrerer seg om å få mest mulig mat for pengene.

- En full handlevogn er komplekst sammensatt, og forbrukeren klarer ikke å holde seg informert om alle typer produkter til enhver tid. Vi må gjøre jobben for dem, sa Mitchell.

Han fortalte om en Greenpeace-aksjon i 2005 som avslørte at sjømatbransjen var mye dårligere organisert enn andre matleverandører, med stor uforutsigbarhet når det gjelder priser, kvalitet og tilgjengelighet.

Ifølge Mitchell har mye bra vokst frem etter at bransjen tok denne situasjonen inn over seg.

Per Baumann i Coop tror at miljømerker vil hjelpe kundene å velge bærekraftige produkter. – Men vi kan jo håpe at miljømerking blir overflødig, hvis produsenten selv garanterer for produktenes bærekraft, sa han.

- Som en velbrukt koffert

- Miljømerking fyller et par funksjoner som vil forbedre situasjonen. Likevel er det ikke mange eco-labels å se på britisk fiskeemballasje. Man vil jo ikke at forpakningen skal se ut som en velbrukt koffert, sa Mitchell.

I Storbritannia har man fått en fiskekampanje i pressen, der kjedene blir målt jevnlig og oppført på en ranking. Ingen vil være på bunnen, og de som er på toppen, gjør alt for å holde seg der.

- Miljømerking vil fortsatt spille en viktig rolle. Men vi trenger bare de gode merkene som bygger på internasjonale standarder og er basert på vitenskap, slo Mitchell fast.

Findus er markedsleder i Storbritannia, Sverige, Norge, Finland og Frankrike.

Standarder må på plass

Coop vil også hjelpe kundene å velge bærekraftige produkter. Ifølge Per Baumann kan miljømerker som MSC og Krav/Debio være kjøretøyene som får ting i gang.

- Men vi kan jo håpe at miljømerking blir overflødig, hvis produsentene selv garanterer for produktenes bærerkraft, sa han.

Chris Brown i ASDA slo fast at myndighetene overlater til bransjene å velge løsninger. Handelen lytter til sine kunder, som først og fremst ønsker mye mat for pengene, dernest sikker mat og gjerne miljøvennlig produkter fra en bærekraftig matkjede.

- Sjømat må vokse for å gi verden nok mat. Vi trenger standarder for akvakultur og fiskeri for å kunne øke produksjonen på en bærekraftig måte, sa Brown.

Ubesvarte spørsmål

Vi tar også med et par velformulerte spørsmål fra salen, som ingen på podiet hadde noe svar på.

Paul, fisker fra Færøyene: - Vi jobber moderne ved å filetere og fryse fisken om bord, men er likevel bekymret. Vil våre anstrengelser for å levere i henhold til MSC-standarden bli betalt? Nå vil mange ha MSC-standard for å differensiere seg, men hva skjer når alle er sertifisert? Da kommer det vel noe annet?

Ukjent, fra salen: - Hva har produsentene å tjene på miljømerking, hvis ikke forbrukerne bryr seg om det?

Noen som kan svare på dette?

Les også artikkelen om noen av merkeordningene.